Reisebrev 21.08.09

Reisebrev 21.08.09

Den 17.08.09, rundt lunsjtider. tok vi farvel med Back river etter ca 85 mil. Litt rart. På den ene side opplevdes turen nedover elva å ha vart i en uendelighet. Samtidig har tiden gått veldig fort. Tidsdimensjonen blir på mange måter  opphevet på en tur som strekker seg over så lang tid. Å ha lagt denne elva bak seg betyr også å ha lagt mange av de vesentligste risikomomentene, som tøffe stryk og uforutsigbare sjøer, bak seg.

Farvel til Back River var også et farvel til mannen vi hadde omtalt som Arizona jr, som vi et par dager tidligere hadde møtt nok en gang. Han dukket opp etter Escape Rapids hvor vi lå en dag og utførte nokså omfattende kanoreparasjoner. Vi vinket ham da i land til en kopp kaffe. Fyren het Lee James. Han var fra Arizona, hvor han underviste i miljøstudier/friluftsliv ved Prescott College. Han var en svært erfaren padler, klatrer m.m. Han hadde nå et sabattsår for å gjennomføre denne turen, og i etterkant dokumentere den. Noen dager før han traff oss fylte han 56 år. Neppe mange gjester i det fødselsdagsselskapet.

Vi befinner oss nå en snau mil nedenfor Nanau Lake. Når vi når den sjøen i ettermiddag har vi gjort unna 2/3 av høydemetrene vi skal legge bak oss før vannskillet. Opp hit har det tatt tre og en halv dag, og det har til tider vært tøffe tak. Dagene har vært preget av motstrøm, motvind, striregn og elvestryk som renner feil vei. Én dag bar vi utstyr kontinuerlig i 12 timer for å komme 7 km oppover elva. Med 3 bæringer blir det en tur på 35 km. Når vi legger til at terrenget var ulendt, og eneste næringsinntaket i løpet av dagen var én Snickers og én kopp tomatsuppe - er det kanskje ikke så rart at vi var i knestående da kvelden kom - No country for old men!

To ord om "Snickersen". Vi hadde med oss 50 - 60 stk, og har vært så disiplinerte at vi har klart å spare de aller fleste til turen opp Meadowbank River. Disse sjokoladene er en viktig inspirasjonskilde, og gir en skikkelig energiinnsprøyting når man er "helt nede på tannkjøttet".

Forøvrig om maten. Det har vært mye ris til middag i det siste. Dårlig vær og lange dager har gitt lite tid til fisking. I tillegg har vi fått vann i risen under en kanovelt. Det førte til at risen surnet, og vi måtte bruke den før den ble helt ødelagt. Den luktet vel ikke helt som ris skal lukte. Ei heller hadde den vel helt normal farge og konsistens - men med en skjermende saus, og i litt dunkel belysning opplevdes den som helt normal. Det kom heller ingen ettervirkninger.
Retten ble døpt "Ares surris i brun saus"

Mens vi holder på å rydde leiren klarner nå været, og vi later til å få muligheter til å tørke sko og klær - og det trengs!

Fra vaskeball til vaskebrett på 6 uker

I regnværet

Lars spiser grøten sin

Små gleder stor smak

Koker ris i teltet i regnværet

Jeg stiller opp...

Frokoststemning i teltet

Lee James

5 km igjen